livet, håpet og kjærligheten - life, hope, and love

This is a blog that (till now) is about life, hope and love. My everyday experiences as a human being, struggling with warious matters in life, but also moments of happiness, good things in life. Ingunn

Wednesday, May 24, 2006

Snø

Det snør i Trondheim i dag! Det snør i meg også...

Jeg har hatt tunge dager, ettervirkninger av hendelser tidligere i vår. Jeg er oppgitt over mangel på forståelse hos såkalte "hjelpere" i systemet. Mens jeg var på Røros ble min datter fratatt rehabiliteringspengene; og vi (jeg) møtte et så tungrodd system at hun i praksis var uten penger til livsopphold i to måneder. Dette etter en lang kamp underveis. Vel, selvfølgelig vil vi som foreldre hjelpe. Det er bare det at belastninger over år gjør dette vanskelig også, det får konsekvenser - vi er en familie på 4 personer som nå er splittet i hver våre husholdninger - og det er ikke bare selvvalgt. Dette har fått konsekvenser for meg nå og jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe det an. Dum som jeg er ba jeg om rådgivning i det offentlige systemet - jeg fikk til svar at jeg ikke var i målgruppa, at jeg lever en luksustilværelse fordi jeg og Martin fremdeles er gift, men bor hver for oss. Ergo: Selvforskyldt! Full avvisning og ufine kommentarer.

Vel, da sendte jeg etaten historien vår - ting har årsaker og sammenhenger. Resultatet er nå at jeg får telefon om at jeg lager problemer for dem og at jeg roter i ting som har skjedd for lenge siden, og som dermed er ikke-eksisterende for dem. Jeg vet jeg lager problemer for meg selv nå, men jeg kan ikke annet...

Jeg trenger en coach - hvor finner jeg det? Jeg er for "ressurssterk", jeg vet det. Det hjelper ikke når man føler seg hjelpeløs.

Hvert morgengry

etter søvnen og freden
og drømmen og gleden
stiger angsten i deg påny


I aftenposten i dag leser jeg at antall bostedsløse øker.
Reportasjen omhandler en mann som mistet leiligheten fordi
en saksbehandlingsfeil på sosialkontoret førte til at husleia
ikke ble betalt.

Hva er det egentlig som feiler de moderne skyggene av norske
arbeiderpartirepresentanter? Er det en felles psykose?

Kommer tilbake forhåpentligvis litt mindre motløs om en stund....

Ingunn

Thursday, May 18, 2006

Vel overstått og balanserer videre i drømmenes verden

17. mai var fin - heldige med været var vi også.

Nå er hverdagen her igjen og det er ting å ta tak i. Var til min siste time hos den kloke mannen i dag. Rart. Nå er det mitt ansvar hvor veien skal gå videre. Tror jeg skal lese litt på egen hånd en stund, for å finne fram til hva som kan være lurt å gå videre på. Jeg nevnte gestaltterapi, men desverre finner jeg ingen i Trondheim som driver med dette.

En viktig teknikk i denne behandlingen er hvordan vi forholder oss til drømmenes budskap. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an det. Jeg drømmer jo, men ofte sover jeg så lett at jeg ligger i en blandingstilstand av drøm og våkenhet hele natta...Blir vi flinkere til å tolke dette budskapet fra vårt indre, kan det hjelpe oss til å gi oss ny innsikt i egen personlighet og livsløp sier disse forskerne.

Erik Fromm skriver at en drøm som ikke blir forstått er som et brev som kke blir åpnet. Men det å tolke en drøm krever kunnskap om drømmenes språk, gjerne litt mer gjennomtenkt enn ukebladenes drømmealfabeter.

Freud mente at vi har et ubevisst nivå av vår personlighet, og det er dette nivået vi får kontakt med når vi drømmer. Senere har det kommet nye tanker og forståelseromkring drømmer. Fromm nevner i boka "The forgotten language" tre måter å forstå drømmer på. For det første synspunktet som har sitt utspring i psykoanalysen,og som sier at alle drømmer er uttrykk for en irrasjonell, ufornuftig og asosial side ved mennesket. For det andre er det Carl Jungs tolkninger som sier at drømmer er åpenbaringer av ubevisst visdom, som blir ført ned til individet fra generasjonene før. Og for det tredje det synet som Fromm representerer, at drømmene gir uttrykk for enhver tankeaktivitet og gjenspeiler ubevisste konflikter såvel som en tenkende del av oss selv. Det vil si at drømmene gir uttrykk for både det verste og det beste i oss selv.

Søvn, søvnvansker og drømmer syns jeg er interessant fordi det er et felt det finnes mange kunnskapshull. Dette er et ledd i leiten min etter mening.

Men, det er jo viktig å kunne bryne meningene sine litt i prat med kloke personer, så jeg må nok finne meg en sånn igjen. Foreløpig har jeg en fastlege som er fantastisk til å stille opp.

Har vært hjemme fra jobb i dag, - ondt i handa. Skal innom en tur et par timer i morra for jeg har en avtale. Men nå tar jeg legen på alvor - betennelser er ikke å spøke med! To stykk er kalt oppover. En for 17.mai-oppvasken, en for tur med hundene. Så skulle jeg ha vaska golvet, men det tør jeg ikke å mase om.....får tåle litt skitt og rot da, men blir jo typisk så himla oppmerksom på det som skulle vært gjort nå da..

Hatt koselige telefoner fra Eli og Anne Sidsel som sier de har hatt ei kjempetrivelig helg i Trondheim og det er jo bra :-).

Nå skal jeg sende mail til damene og forsøke å forklare hvordan de kommenterer blogginnleggene!

Ingunn

Tuesday, May 16, 2006

en liten tur nede for teling - men lenge leve tradisjonene :-)

Natta var et smertehelvete, så hørte etter fastlegen og ringt ortopeden klokka 9. Fikk komme ned og inn med en gang. Av med gipsen og ut med metallpinnene som det var stygg materie og betent rundt - ikke rart det har vært vondt..
Vel renset og fikset og så har jeg fått ny rød gips og 20 paralgin forte, neste er "hvordan klare å ordne det praktiske nå da" - jeg mitt fjols!

Jeg har to jenter som er veldig opptatt av at ting skal være som før på høytidsdager. Vi har tradisjon for å se på barnetoget her på Kolstad, og så ha lunsj her vi fire mens vi gløtter litt på tvn. Maten MÅ bestå av aspic (hjemmelaget), røkt laks, roastbiff , eggerøre + tilbehør. Og så må vi ha sjokoladekake og gulrotkake. Ungene har skjønt tegninga, så de tar sin tørn med forberedelsene nå i kveld.

Jeg har vært i horisontal sofaposisjon store deler av dagen, noe påvirket av utmattethet pga lite søvn + smertestillende, men nå er formen stigende.

Været er meldt ikke så verst, så da tar vi en tur til byen og ser på folketoget før vi møter slekta på ettermiddagen hos min kjære tante og onkel. En av to faste anledninger i året jeg møter slekta mi med søskenbarn og det hele (den andre er 1. juledag). Ære være tantemor som orger dette hvert år! - vi er ikke så mye slekt igjen på min side, så det hjelper med søskenbarntreff + store og små barn. Så vil time show om jeg klarer å få med meg begge mine, det er ingen selvfølge, desverre av årsaker jeg har vært innom tidligere.

Nå har jeg fått beskjed av sykehuset om å ta det helt med ro, skal til kontroll igjen tirsdag. Dette ble mer skitt enn nødvendig.....jeg prøver å lære av dette, ikke være så forbaska hovmodig. Det er modig å vise svakhet. Svakhet og styrke følger hinannen har jeg lært nå. Men blir så lei av å mase om praktisk hjelp...

Nå skal jeg ta litt tankefeltterapi og senke skuldrene. Får ta det som det kommer. Leve i nuet. Slutte å planlegge så forbasket mye. Men det er nok må-ting å a tak i...

Ønsker alle kjente og ukjente en god kveld og en brukbar morradag.

Ingunn

De

Sunday, May 14, 2006

Og helga var fin,og helga var strevsom...

Torsdag fikk jeg besøk fra Prøysenland. Rolige, snille Eli og jeg koste oss her med god mat og rødvin. Jeg som er enhåndet fikk god hjelpmed det praktiske. Vi to hadde den skikkelige gode samtalen - det er viktig det av og til !

Fredag starta vi det sosiale med Rørosgjengen på formiddagen, kjempetrivelig med besøk på Stolt, så Solsiden og til slutt Karl Johan....Men du vet jeg begynner å bli for gammel til rangling (måtte jo holde ut til siste slutt da..). Lørdag kom og jeg var søkke forkjøla + +, men artig var det lell :-).

Stakkars de som har hatt konfirmasjoner i dag, det har vekselvis regna, hagla, sludda og vært litt sol - typisk mai-trøndervær - og bedre blir det vel ikke til 17.mai på onsdag. Martin ar vært en engel og vært her mye og hjelpt meg både med hundene og mere til - nå har jeg skikkelig vondt i handa. Vurderer å være hjemme fra jobb i morra, får sjå - jeg har jo sjøl krevd å få ha aktiv sykmelding....

Pian min har vært her og nå dratt på bowling - de er flinke til å holde sammen, det er jeg glad for.

Det er noen jeg må snakke med nå , så so long!

Ingunn

Wednesday, May 10, 2006

Early morning blues

Ja, da er døgnet litt snudd. Ligger nok i genene dette. Lever "sunt" nå, uten medikamenter for søvn - det får konsekvenser, Sto opp 03.15. Sovna rundt midnatt, men våkna med vondt i hodet. Halvfire var jeg på Esso og kjøpte Paracet - sånn er det å bo "sentralt". Herlig musikk på radioen om natta forresten :-).

Ble sviktet med hjelp med oppvasken (gipset hånd) i går. Ungene har vært her med to venner og hatt rekekalas - men tror du de ryddet opp? Stakkars Mari må ta støyten og komme og hjelpe meg i dag. Lina har eksamen i kunsthistorie i morra (altså torsdag). Men de SKULLE ha gjort den jobben tirsdag. Er det EN ting som er ganske umulig når en bor alene med gipset hånd, så er det oppvask (oppvaskmaskina har gått i stå).

Ellers en vakker morgen med lettskyet blå himmel, meldt rundt 20 grader. Men kulda kommer fra i morra dessverre.... men naturen trenger absolutt ei skur, men det kan jo godt være varmt likevel. Heldigvis en ting det er lite å gjøre med. Trønderhovedstaden er et syn i disse ustabile tider, surt fra morran og varmt og sol utover dagen. Du kan se alle varianter av påkledning, fra allværsjakker til sommerkjoler. Må nesten ha med seg to skift når en drar på jobb :-).

Hundene (Nikki og Tino) er vanedyr, og slett ikke interessert i å være med på en så tidlig morgentur. Det var å tisse, så sprang Nikki rett inn igjen til godstolen. Men jeg har vært snill og gitt dem godis: Leverpostei. Så de er så fornøyde så.

Begynner å bli rimelig lei av gipsen nå - men kjenner godt at hånda ikke er leget - det gjør jævlig vondt til tider. Gipsen (og metallspilene) skal tas ut 23.mai. Så er det i gang med håndfysioteraqpi. Det hadde jeg aldri hørt om før....det er nå bra vi har en velferdsstat. Uansett vil jeg ikke få mer enn 80% førlighet (med trening). Det var et komplisert brudd. Men en filleting i den store sammenhengen.

40 milliarder vil vi komme til å pusse opp hus og hjem i år sier de på radioen. Det er europatopp - min husholdning trekker nok noe ned her.....Det er vel sånn at vi her i landet bygger oss vårt eget lune/"stæsja" rede på bekostning av å være så sosiale som i sydligere strøk - i betydning spise ute etc., jeg vet ikke jeg. Mari var i 1998 på utveksling 1 mnd til Santiago de Compostela, Galicia (gjennom CISV*). Det var en velstående familie, men de bodde i en ganske liten leilighet; men så hadde de en stor Hacienda da, ute på landsbygda. De hadde tjenestejente også og det Mari husker best er at hun klippet neglene hennes mens hun sov! Nå planlegger vi så smått å spare til å gå noe av pilegrimsleden dit. Det skal være en flott tur - men ikke billig. Har ikke holdt kontakten med Tamara og hennes familie heller annet enn julekort. Tamara var hos oss en mnd etterpå, blant annet var vi på Hestsjøen og bada. Tror ikke hun hadde badet i så kaldt vann før - og så mye knott! :-). Lina var på barneleir året før på Voss, men det spilte ingen rolle - det var en egen "landsby" med 16 nasjonaliteter. Se evt. http://www.no.cisv.org/ Tantebarnet mitt var på tilsvarende leir i Brasil. Disse leirene blir et minne for livet for de fleste. De bor gratis og har kost o.l., men må betale evt. flybillett/togbillett. Lina snakker enda om "leiren min".

Tilbake til hverdagen: Snart i dusjen og så på jobb (aktiv sykmelding så jeg kan se det meste av frokost-tv først - som om det var en höjdare...).

Så gleder jeg meg til ei sosial helg!
Ingunn

*CISV er en religiøst og politisk uavhengig barne- og ungdomsorganisasjon som arbeider for fred ved å skape større forståelse mellom mennesker fra ulike kulturer og nasjoner.
CISV er etablert i over 50 land i samtlige verdensdeler. CISV arbeider hovedsaklig med barn og ungdom fra 11 år og oppover til 18. De eldre ungdommnene har egne temaleirer og kan også være med som ledere på barneleire - en flott måte å bli kjent med andre kulturer på-

Monday, May 08, 2006

Hva vokser vi på og hva bryter oss ned, og kan vi velge selv?




Sitter og tenker nå på morgekvisten etter en søvnløs natt, denne sommerfuglen så jeg en annen sommer - men den kan illustrere behovet vårt for frihet, for å vokse til personer som har selvtrygghet nok både i seg selv og i relasjoner til andre, som er vakre og gode nok! På tross av livskriser vi har vært igjennom enten som følge av sykdom eller andre typer kriser. Det er summen av belastninger som utløser kriser, og det er så ulikt hva vi tåler. Så sier all ekspertise at vi må gjøre mindre av det som tapper oss for krefter. Påfyll - sant! Det har vi lært, men kan være vanskelig å etterleve, det er så mange bør og skal i livene våre. Jeg leter for tiden etter GLEDE. Det syns jeg det er for lite av nå. Men det er bare jeg selv som kan finne den!

”Vekst gjennom lidelse” er det noe som heter. Er det en myte? En har vel ikke godt av å ha det vondt?

Leste et intervju fra Modum bad med psykiateren Hans Olav Tungesvik. Han sier at vi ikke må idyllisere eller romantisere dette problemet. (Nei, gudsjelov!) Mange som har vært gjennom svære livskriser, strever med langtidsvirkninger i mange år etterpå, noen for resten av livet. Men mange har fått nyttige tanker om hva som kunne vært gjort for å forebyge uttapping av krefter, og om virkningene.

Hans Olav Tungesvik summerar de positive erfaringene han har vært vitne til hos sine pasienter: Så kan jo vi se om det er noe å lære.

* Økt selvinnsikt - jo det vil jeg si meg enig i

* Økt selvtillit - ikke nødvendigvis, men jo, kanskje det er rett

* Ny kunnskap om å setta grenser og ta vare på seg sjølv. - JA - men vanskelig å praktisere

* Sans for det viktige i å ta egne behov på alvor. - Høres SÅ riktig ut, men usikker om jeg klarer
* Å kunne si nei uten dårlig samvittighet. - Vel, jeg har blitt litt flinkere

* Å bli bevisst på å ta styringa i eget liv. - Det jobber jeg med

* Større forståelse for andre som strever. - Ja det tror jeg man får

* Mer ydmyk holdning overfor menneskelig smerte. - Håper det, men vanskelig å sette seg helt i andres sted

* Mer mot og trygghet til å si i fra. - Ja, men det er kanskje noe med alderen også

* Større evne til å sette pris på helsa og livet. - Der kan jeg bli mye mer ydmyk

* Hjelp til å være åpen og se verdien av åpenhet om psykiske vansker. - Absolutt

* Med det vonde som bakteppe kan ein setta mer pris på det å kjenne glede. - Dette strever jeg med

* Å bli tryggere på egne vurderinger og standpunkt. - Det tror jeg

* Å se verdien i å kjenne på svakhet, og at svakhet og styrke er følgesvenner - viktig erkjennelse

Intervjuet fant jeg i Helsenytt for alle.

Disse morgenfunderingene har nok sammenheng med at jeg nå klokka 9 skal til min siste samtale med den kloke mannen. Han vet jo det meste om meg, men har fått i lekse å lese utdrag fra bloggen (han er pc-løs, men med sirlig håndskrift). Spørsmålet er hva jeg skal finne på nå. Det löser seg vel :-)

Ha en god mai-dag!
Ingunn

Sunday, May 07, 2006

Fattigdomsdebatten

http://www.arbeiderpartiet.no/index.gan?id=11525


Det foregår en fattigdomsdebatt der ute i bloggeverdenen. Det fins en del historieløse folk, ja. Les f.eks Vampus. Jeg blir litt matt over nivået. - Så les heller linken over.
Vi kan jo kikke litt tilbake til arbeiderbevegelsens historie for å forsøke å forstå utestengingsmekanismene som fører til fattigdom i dag. Den moderne arbeiderbevegelsen er et produkt av industrialismen og den aggressive kapitalismen som ga arbeidsfolk umenneskelige kår - industriproletariatet, fabrikkarbeidere, løsarbeidere - dyp fattigdom, det eiendomsløse proletariatet.

I dag er fattigdom også et resultat av at vi har et kapitalistisk samfunn, dog demmet opp av en fremdeles nogenlunde fungerende velferdsstat - men den er under sterkt press ikke minst fra en populistisk høyreside (fra i dag med to kvinner som førere (Erna og Siv). Det vi går mot i dag og delvis er i, er et 2-tredjedelssamfunn, der vi tillater at en ganske stor gruppe faller utenom på mange arenaer som i sum skaper fattigdom. Du kan ha psykiske problemer eller ha problemer på familiearenaen, det kan ha vært hendelser i livet du ikke har herredømme over, det kan ha linker til skolen som du faller ut av - skolen skaper forøvrig sosial ulikhet. Arbeid får du ikke uten skolegang , da blir sosialen neste – og du mister fullstendig alt som heter selvtillit og blir glemt om du ikke har ressurser til å ta tak i ting selv (eller har en mer ressurssterk person til å hjelpe deg). Du mangler penger, det får konsekvenser for kommunikasjon (buss, telefon), det igjen får konsekvenser for om man kommer seg ut av helvetet. Er du ikke syk fra før, så blir du det nå – så er det en evig rundans for å få hjelp – det klarer du heller ikke selv.

Fattigdommen har mange ansikter og mange årsaker, men i bunnen ligger den fordelingspolitikken samfunnet bestemmer seg for å ha og som genererer utestengingsmekanismer. Jeg kjenner ingen som syns det er en ønsketilværelse å leve på sosialhjelp! Det er heller ingen som velger å bli syke, sykdom genererer like fullt fattigdom. Det vet alle som mister sykepengerettighetene sine, eller mangler pensjonspoeng.
Det hjelper ihvertfall ikke å grave seg ned i ideologiske argumentasjonsrekker som enkelte gjør - en despot er en despot uansett hvilket flagg han står bak.

Enn å bli så engasjert på en så fin mai-dag.....har ikke tenkt å la det bli en uvane, for som
Max Tau sier:

"Tar du opp i deg det onde du møter hver dag, så visner du. Men hvis du gjør noe for å se det gode, så kan du en dag komme til å blomstre"

..men jeg klarer nok aldri å la være å engasjere meg i samfunnet....og menneskene der :-)

PS.Se også hos Betty om bakgrunnen for 1.mai som Bernt hadde funnet i Pax.D.S

På vei ut av bølgedalen - ut av mørtna - inn i lyset


Tanker på en søndag i mai.
Det er summen av belastninger som løyser ut ei krise, sier psykiateren Hans Olav Tungesvik. For noen skal det lite til, for andre mye – men alle har vi ei grense for hvor mye vi tåler. Lærdomen er at en etter ei krise må ta hensyn til de sårbare felta sine, slik at en ikke ”går i baret” på nytt.
(det var nå litt lettvint sagt da , Tungesvik)
Oftest er det belastniger i arbeids- og yrkesliv som utøser krisa, men veldig ofte kombinert med vanskeligheter i familie- og kjærlighetsliv.

Å ha et alvorlig sykt barn eller å bli fratatt barnet sitt er en av de største kriser et menneske kan utsettes for.

Jeg er litt på leiting nå, men har falt ned på å kikke nærmere på gestaltpsykologi.
Kilder: Lise Valla og Fredric Perls.
Gestaltz betyr helhet og poenget er å fremme vekstprosesser og utvikle menneskelige muligheter. Perls sier vi må fylle igjen de hullene som finnes i personligheten, slik at man kan gjøre den hel og fullstendig igjen.

For å nå dette målet er vi nødt til å tåle ev viss porsjon angst. Engstelse er spenningene vi bærer med oss, og som alltid vil være der når vi står foran kløften mellom nå og da. Persl legger også vekt på at vekstprosessen er en prosess som tar tid. Snarlige løsninger finnes ikke. Det kan være vanskelig å akseptere når en er ien krise, det er helt sikkert. Første skritt (som kan ta lang tid) er å etablere den tryggheten som ligger i å ha tatt et standpunkt for meg selv. Etterhvert har jeg lært å forstå at en rose er en rose, og jeg er hva jeg er, og i dette øyeblikk kan jeg muligens ikke bli noe annet enn den jeg er (Perls).

Jeg skal ikke skrive så mye mer om dette nå, men en av teknikkene gestaltterapien bruker er fantasireiser. Ved hjelp av tre oppmerksomhetsformer:

1. Oppmerksomhet på den ytre verden
2. Oppmerksomhet på den indre verden, min kropp, mitt jeg
3. Min oppmerksomhet på fantasiarbeid, som forestillinger, tolkninger, tanker, minner om fortiden, forventninger til framtida o.l

Ved hjelp av de tre oppmerksomhetsformene og ved hjelp av andre teknikker, kan vi så i løpet av en prosess hvor vi arbeider med vårt indre liv, oppnå en større følelse av at vi blir hele mennesker i følge denne teorien.

Det gjenstår å se! Jeg tenkte jeg skulle finne en gestaltterapeut i Trondheim, men det var ikke så enkelt. Hvis noen har opplysninger eller erfaringer så gi gjerne tilbakemelding!

Kommer tilbake til dette, kan varmt anbefale Lise Vallas bok: "Vandringer i mitt landskap".
Ingunn



Ikke alt vi erkjenner kan endres, men ingenting kan endres før vi har erkjent det
(James Baldwin)

Friday, May 05, 2006

dagene blir så lange.....men nettene er lyse?

Hva skjer a? (Baghera: ingenting, Tingeling)
Er på aktiv sykmelding, men dagene blir liksom så lange likevel. En bølge av kjedsomhet har rammet meg. Blir fullstendig tiltaksløs - og det handler ikke bare om et brukket håndledd. Vet jo at det er hundrevis av ting jeg kunne funnet på (gitt at det ikke koster for mye da - eller krever begge hender).

Har masse bøker, bibliotek som nabo - like tiltaksløs. Kryssord - kjedelig. TV: kjedelig. Radio og musikk: går an, men blir tiltak det også.
Nydelig vær - tvang meg ut på en tur i går - 23 grader klokka 18.00...

La meg tidlig i går. Håper dette er forbigående - det blir jo nesten sånn at jeg gruer meg til å dra hjem.....Også det evindelige maset om hjelp til det praktiske (lufte hunder), det er så unødvendig og samtidig nødvendig.
Og så har jeg har lyst til å reise - bort, vekk fra det trasige. Jeg er jo impulsiv, så hvem vet etter den 12. ..... (lønningsdag - og lønna er vel allerede brukt opp når jeg ser på regningsbunken..). Men jeg er litt som haren....hvis dere kjenner den historien. Det straffer seg jo.

Det positive da: Har på meg skjørt i en størrelse ned i dag !(Strevsomt å lage mat med ei hånd sjø :-) ). Skal belønne meg selv med ei flaske god men rimelig rødvin - gi gjerne tips før 15.00 i dag! Og så skal jeg gå meg en tur på biblioteket i dag eller i morra formiddag. (gjerne boktips også takk! - ikke tung skjønnlitteratur).

Har så lyst til å kjøpe sommerblomster nå, men pengboka er tom. Men: Jeg så et fint felt med hvitveis i går!

Det går nok over, alle er vi vel litt nedstemte av og til. Men det gjelder å være bevisst på det og ta tak i det før det går for langt, ihvertfall for meg.

Så er det ei uke til stor begivenhet da: 7 - 8 damer (+ en mann eller to) samles i stiftsstaden for å kose seg og mimre litt - og kanskje ta den helt ut - hvis det er utepilsvær og sommertemp?? Det gleder jeg meg ihvertfall til :-) . Fikk en telefon fra Anniken i dag, det er åpent for publikum på kunstseansen hun skal ha. Det er på Kunstakademiet i Innherredsveien klokka 12.00. Ellers møtes vi som skal gå til Stolt utenfor Stiftsgården klokka 14.30 - det er en veldig fin tur langs Hospitalsløkkan (er det drittvær tar vi buss) .

Sjekk denne: http://www.thebards.net/music/lyrics/Always_Look_Bright_Side_Life.shtml

Den redda dagen min nå :-)

God helg!

Wednesday, May 03, 2006

Ny dag - onsdag og jeg vil starte med en tekst jeg har fått av Eli

VEIEN TIL NEDERLAND av Emily P. Kingsley


Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur - til Italia.
Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer: Colosseum, Michelangelos David. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.
Etter en måned med ivrig forventning, kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier “Velkommen til Nederland”. “Nederland??”, sier du. Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømtom å dra til Italia”
Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland, og der må du bli. Det viktigste er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.
Så må du gå ut å kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Det er annerledes mennesker, det er et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har værtder en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt…og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.
Men alle du kjenner er travle med å reise til og fra Italia, og de skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der-Og for resten av livet kommer du til å si “Ja, det var DIT jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt” Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap. Men…hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg helt fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene - ved Nederland.

Ingunn

Monday, May 01, 2006

Gratulerer med dagen i internasjonal solidaritet med alle undertrykte

Ja, så er det 1. mai som jeg har lange tradisjoner med. Hvor mange ganger jeg husker vi satt på samorg-kontoret i siste liten og malte paroler. Hvor mange tog jeg har gått i. Hvor mange bekransinger det har vært og gode og dårlige taler. Hvor dårlig jeg har vært enkelte 1. mai-morgener på grunn av feiring kvelden før..

Nåhar jeg vært sofasosialist for mange år, enkelte år innimellom har jeg deltatt, men oftest de siste ti åra har jeg vært hjemme ja. Men jeg hører internasjonalen på radio, og korps ved flaggheising i området. Også har jeg hengt opp flagget da.

Så fikk jeg tips om at jeg kunne gå på tog på nett, så det har jeg gjort (litt feigt?? - nei da - jeg er jo tross alt sykmeldt) Gå inn på www.1mai.no , velg parole og bli med.

Jeg har en kinoavtale med ungene i ettermiddag - slipp jimmy fri. Nå skal jeg gå en tur til bensinstasjonen og kjøpe en avis (fra i går).

Ha i alle fall en flott 1. mai!

Ingunn