livet, håpet og kjærligheten - life, hope, and love

This is a blog that (till now) is about life, hope and love. My everyday experiences as a human being, struggling with warious matters in life, but also moments of happiness, good things in life. Ingunn

Friday, April 28, 2006

Opprensking og våryrhet

Har hatt møte på jobb nå og fått rensket luften - veldig bra. Omtanke er viktig, men IKKE overkjøring. Livet er komplisert, det er klart og alle gjør vi feil. Jeg vil bare ha støtte på at det er FRISKT å være glad for å ha lykkes. Og det fikk jeg.

Har vårbrus i blodet, men vondt i hånda. Har pynta meg i dag til ære for sola og våren. I Trondheim er det 12 grader og sol.

Skal ha sosial happening her i "samlokaliseringa" nå i ettermiddag med tapas og litt vin. Vi 12 på arbeidsplassen min er samlokalisert med ca 40 andre, som vi bør bli bedre kjent med..

Gleder meg til 12. mai, håper mange "rørosinger" kommer. Skal sende ut en mail i kveld, hvis jeg får snakket med Betty først. Adresselista vår har en del feil - har rettet dem.

Og husk:

”Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets virkelige risiko. Kjærlighet, intimitet og de andre er virkelig risiko. Hva er rafting mot en avvisning? Hva er et strikkhopp mot den elskedes telefon som aldri ringer?” Finn Skårderud

Ingunn

Thursday, April 27, 2006

Tar til vettet? Roer ned...?

Vel,....
I dag har jeg vært hjemme etter ordre fra ortopedoverlegen - klar beskjed om det til neste tirsdag for ny røntgen.

Klarte jo ikke som kjent å godta behandlingen jeg fikk på jobb i går, så den avfødte mail (sitert i kommentar). Sjefen på tråden i morges: Dette må vi få oppklart. Han liker ikke konflikter sjø.....blir jo litt ekstra utfordrende jeg nå da..
Men han/de er redde for å høre hele sannheten. Det e så lett å ta på seg skylappene og velge ut hva man skal MÅTTE vite i en slik sak - her ønsker man å vite minst mulig - og det gjør meg jævla frustrert. Nok om det, Møte i morra halvto..

Dagen har bestått av kort tur ut for å kjøpe aviser, så lesing av aviser + radio og minn sann tv3 og såpeserier! Reba og Raymond og nå Simpsons. Artig sjø :-)

Så skal jeg ha et innlegg som gjesteskribent på Sonitus i morra, så pusler litt med det - hva skal jeg skrive om da tro. I hvertfall ikke barnevernsdiskusjonen som foregår, der ute på disse diskusjonsforaene er det noen gale folk som jeg ikke vil identifisere meg med tross det jeg og min familie har opplevd....det er helt utrolig. Hvem kan være enige i at vi ikke trenger et barnevern? Det er vel metodene som bør diskuteres. Også rettssikkerheten - men den skal jeg ikke gå nærmere inn på nå.

Venter på Martin og Mari nå. Mari har hatt møte på egen hånd hjemme hos seg med en dame fra Leistad. Lagt opp delmål og mer langsiktige mål. Flott at du klarte dette Marimor!
Nå kommer de for å bidra med det praktiske (må høre etter overlegen jeg vettu). Hundene må luftes. Og så har Mari bonet et soverom som skal innflyttes igjen. Jeg er nå heldig og da..

Ja, trening: På jobben min er det kampanje nå om å gå eller sykle til jobben. Du kan få en pakke med t-skjorte og sykkel- eller skritt-teller. Og så skal det være lag på tre og tre som kjemper om å gå lengst, kan vinne ne pc , eller en kinokveld tror jeg. Er jo sykmeldt, så er ikke med i denne omgangen, vil gjerne ha en skritteller, for når jeg begynner å gå tur med hundene igjen som må da det utgjøre noe.

Men det jeg vil kjempe for retten til: Er å få være meg sjøl på jobb (og ellers)! Både med mine ups and downs!

Ingunn

Wednesday, April 26, 2006

En epistel om angst..

Har lest om Bente Wemundstad i dag, en forfatter og skribent som er rammet av av angst. Hun mener ingen terapeut som ikke har opplevd dette selv er i stand til å forstå det, har svært dårlige erfaringer mef antidepressiva, så det er vel bare å holde ut. Det var interessant for meg å lese, så derfor gjengir jeg noe her, kjenner meg så alt for godt igjen..Hun sier også at hun er blitt hjulpet av meditasjon. Skammen kjenner jeg så altfor godt. Dårlig lederskap på arbeidsplasser gjør at dette blir et tabuområde, fikk senest i dag klar beskjed om at leder IKKE ville vite om bakgrunn for mine "ting", som jeg tross alt takler bra....når skal det bli stuereint å snakke om dette??

- Pusten går fortere, hjertet banker, og jeg blir tåkete i hodet. Det kommer et sterkt blåhvitt lys. Slik føles det når angsten er underveis. I perioder går jeg med solbriller inne. Kanskje det er en psykisk krykke, men det hjelper i alle fall litt, sier hun.
Bente har lært seg å tåle det, holde ut. Hun har innsett at angsten er kommet for å bli. Dermed må hun leve med angsten. Å slåss imot gjør bare vondt verre. Nederlag gang på gang fører til en følelse av skam.
- Til slutt blir du så liten, og ute av stand til å makte noe som helst.
Hvis angsten bare kunne trylles bort. Fasiten for å bli frisk finnes ikke. For Bente er det en dag av gangen, og hver gode dag er gull verdt. Hun aner små fliker av svar på hvorfor akkurat hun er blitt bedre. Åpenhet, men også meditasjon, musikk, kosttilskudd, lange turer med hunden, være snill mot seg selv og å sette grenser har bidratt i riktig retning. Men framfor alt er det et valg.
- Jeg kunne ha valgt å synke ned i angsten, å forbli der. Men jeg har valgt å bruke mine erfaringer til en positiv personlig utvikling. Jeg blir aldri den jeg var, men på en måte er livet bedre enn før.


Ja, Bente - så enig!
Ingunn 26.04.06 21.43

Følelser de e fali det!

Var på møte på jobb i dag. Kollega hadde tatt kontakt med sjefen, og så med fastlegen, for etter Røros har jeg vært for oppstemt. Gikk rett på ungdomsundersøkelsen og det innebar jo 150% jobbing en periode, deretter suksess. Jeg var for happy...
Det har falt noen tungt for brystet....Kollega mener dette innebærer fare for ny sykmelding ( nå er jeg jo sykmeldt på grunn av brukket håndledd da...). Men dette smaker av noe surt...

Fikk beklagelse for at de har gått til fastlegen uten å ha tatt opp dette med meg først. Fastlegen har vært ryddig. Svak sjef som delegerer dette til kollega som er kjent for et meget systematisk liv uten noen som helst bølgedaler.....kollega som ikke er overordnet..

Ble mildt sagt sjokkert, det er vel ikke overstadighet jeg er mest kjent for blant dere som kjenner meg - her ligger det noe annet under. Noen unner meg ikke dette. Uansett: Jeg nekter å gå på akkord med det som er meg - jeg er ikke flat, men har ups and downs uten at jeg godtar at dette skal sykeliggjøres!

Trist hilsen fra Ingunn

Tuesday, April 25, 2006

A positive attitude my ass..

Var på jobb i går med gipset venstrehånd, fordi fastlegen anbefalte aktiv sykmelding. Det falt enkelte tungt for brystet. "Koffor e du på jobb når du e sykmeldt?"

Damned if I do and damned if i do`nt.

Aktiv sykmelding skal ikke være ordinært arbeid, dermed havner jeg i ei kattepine fordi det finnes ikke arbeid hos oss som man ikke kan definere som "ordinært arbeid" og trygdekontoret har blitt så strenge fordi ordningen er blitt misbrukt. Skjønner det, men for meg kommer dette i konflikt med inkluderende arbeidsliv. Jeg risikerer rett og slett å bli mye dårligere helhetlig fordi jeg mister innhold og struktur i dagen.

Vel. har vært på kontroll og røntgen på sykehuset i dag og det er forandringer i bruddstedet, så fikk beskjed om å holde meg helt i ro og så ny kontroll om ei uke. Var til traumeleder som sa det var på grensa til ny operasjon - helv...!!!
Så det er jo bare å holde seg hjemme denne uka lell.

Var innom fastlegen for å få noen smertestillende, da får jeg vite at arbeidsplassen min har vært i kontakt med ham om dette! Altså min sykdomssituasjon. Dette gjør de bak ryggen min! Mulig jeg er ekstra sårbar nå, men dette gjør meg piss forbanna. Jeg var på jobb i hele går og har vært tilgjengelig på telefon hele tida - da syns jeg dette er å gå over streken! Jeg føler meg ikke akkurat ønsket og en man har tillit til! Det er da for helvete venstrehanda som er ødelagt, ikke topplokket!

Akkurat nå har jegt mest lyst til å bruke tida til å skrive illsinte leserinnlegg! (Om andre ting enn herre da....men har mye jeg kunne sagt om Trondheim kommune og ja...).

Ta dæ sammen da Ingunn!! Ja, men kor ska æ kanaliser sinnet mitt da!! Æ like itj å bli umyndiggjort!!

Sunday, April 23, 2006

“A positive attitude may not solve all your problems, but annoy enough people to make it worth the effort”

Du sier mye rett for meg også i det siste innlegget ditt Betty:

-"holde fokus på det en holder på med. Gjøre ferdig en ting om gangen"

-"Etablere nye vaner for å bli helere"

Det er det jeg innbiller meg at jeg arbeider mot også. Men det er forstyrrende elementer, da.
Du skriver så vakkert om at det er hjemmebanen som egentlig teller, jeg føler meg veldig mislykket der. I hvertfall henter jeg lite krefter her nå. Jeg må snu det men hvordan? Jeg er usigelig glad i barna mine og de gir meg kjempemye, men hva med de andre helvetes demonene da, Jeg tenker hele tiden at jeg må trene meg opp, skaffe meg krefter for å sloss. Men det er da ikke sånn livet skal være? Skal alt handle om å sloss? Jeg hører radio nå, Stein Ove Berg - det er påfyll:........Lær meg å kjenne dine veier, og gå dem trøstig skritt for skritt.........

Jeg er for sårbar, (its a matter of dispositions) - det er ikke greit hverken på hjemmebane eller andre signifikante baner i livet.

Sorry dette ble en dårlig start på søndagen - kirkeklokkene glamrer, Mari sover, vi skal hjelpes ad med å shine og bone et soverom. Høyrehånda funker, så da så.





“I am still determined to be cheerful and happy, in whatever situation I may be; for I have also learned from experience that the greater part of happiness or misery depends upon our dispositions and not upon our circumstances”
Martha Washington

Saturday, April 22, 2006

Hvordan skal skyttelen gå - hvilke tråder skal inn?

Jeg har gått og snakket med en klok mann i snart to år nå. Det har vært fint, og det har hjulpet - men jeg føler meg ikke helt stødig til å stå alene enda.
Den kloke mannen avslutter praksisen sin nå i mai.
Da må jeg finne på noe lurt, noe som kan hjelpe meg videre og være påfyll.
Har tenkt å tenke masse på det i helga. Kanskje er det lurt å gjøre noe helt annet? Vil gjerne ha innspill...
litt hjelpeløs...

Friday, April 21, 2006

tidlig oppe og gråter ikke - men litt frustrert

Klokka er 4 og jeg er lys våken. Sikkert pga pinex forte - jeg har brukket håndleddet.
Tenkte jeg skulle få unna noen regninger, men så kommer jeg ikke inn på nettbanken!!!
(ro deg ned nå da Ingunn - tankefeltterapi, de stenger ikke strømmen i dag).

Hverdagen er her. Sykmeldt til 1. juni - bare å godta - vanskelig for meg detta! Ikke får jeg vaska gulv, ikke får jeg vaska kopper. Lese får jeg jo til da, og å klapre på tastaturet med ei hand, så skal ikke klage.

I går fikk jeg pakke i posten - nydelig skjerf fra Eli i lillatoner. Fikk skryt for det på jobben i går ja (var innom for å levere sykmelding). Jeg blir så glad for sånne ting ! :-).

12. mai nærmer seg, nå må folk på banen med konkrete avtaler om å komme. Skal sende ut en siste mail i nærmeste framtid. Sengeplass både hos Betty og meg. Rotat te mæ da, vanskelig å shine huset med ei hånd, men pytt, pytt - det er hjerterom ihvertfall.

Skal prøve nettbanken igjen nå.
Itj fårrå nålles!

Wednesday, April 19, 2006

Ståa er det lite å gjøre med, men det e koss man tar det, og æ har jo tendenser til katastrofetenkning da..

Mandag hadde jeg permisjonen fra sykehuset, og vi feiret påskeaften. Påskelam og påskeegg og spørrespill. Kjempekoselig. Vi var 4 samlet. Det betyr mye for ungene.

Tirsdag morgen skulle jeg møte på ortopeden 8.30. - venting, venting. Fikk time med håndfysioterapeut. Så kom sjokket: Jeg skulle utskrives (det visste jeg).En fremmed myndig dame kom sammen to sykepleiere med en ferdig utskrevet sykemelding - jeg er sykmeldt til 1. juni basta!. Jeg fikk sjokk. Den fremmede myndige damen viste seg å være den mektige overlegen på ortopeden, Borchgrevink. Da er systemet altså slik at helt over hodet på meg tas det avgjørelser som får store konsekvenser for mitt liv. Jeg tåler ikke å gå hjemme. Samtidig må jeg over på rehab.penger, og det tør jeg ikke tenke på. Jeg skal til kontroll hos den mektige damen om en uke - dette må jeg få forandret! Det er venstrehånda som er skadet - ikke høyre hånd og hodet (tror jeg)!
Ringte fastlegen min, liten trøst - hadde møttt min ûbermensch, mente han. Sykehuset er et forbannet arrogant system. her er det ikke mye bli tatt med på råd! Pasienten blir ikke hørt.

Vel, har det jo ganske bra, tross vondt enda. Praktiske problemer med å klare seg med en hånd - også har opvaskmaskina gått i stykker...

Klarer å stenge ut det verste - kanskje ikke bra. Må posjonere ut for å takle det. Ungene og Martin stiller opp med praktisk hjelp.

Stakkars Mari blir kommandert til å ta oppvask, henge opp sengetøy, lage mat, støvsuge, handle......

Påskeuka på sykehuset fastet jeg nesten hele tida - fin start på en kostomlegging? :-) (har dårlig matlyst - blir kvalm av smertestillende).

Lina har begynt på skole på Lianvatnet, har møtt opp to ganger nå - jeg krysser fingrene.

Mere følger...

Ingunn

Monday, April 17, 2006

Permisjon - og snill hjelper :-)

Jeg er hjemme på permisjon - skal lage påskeaften mandag :-). I går kom Berit på besøk på sykehuset - så trivelig. Det går bra med meg bare jeg har en viss tilgang på smertestillende....

Da Berit kom søndag kveld hadde jeg fått permisjon til tirsdag 0830- når hverdagen begynner igjen. Trur du ikke denne drømmedama hjelper meg og pakke og kjører meg hjem? Hva mer: jo hun har med ei flaske rødvin til meg, for det mangla jeg jo til påskeaften! For en omtanke! Må innrømme at to glass ble inntatt før bysse lalle i går kveld...

Har så lyst til å ordne masse nå, men begrensningene gir seg selv. Får vente til Mari våkner, så blir det vel litt kjærlig kommandering, kan itj vask koppan æ no sjø (men jeg har lovt bort en vårjakke..)

Blir vel utskrevet tirsdag tenker jeg, så tror jeg jeg skal ha aktiv sykmelding et par uker. Gipsen må jeg ha i 6-7 uker - så skal jernpinnene dras ut, og så litt gips etter det.

Blir flink med høyrehanda etterhvert. Er fullstendig klar over at dette egentlig er en filleting, men det preger nå hverdagen likevel.

Håper alle påsketurister kommer sånn noenlunde uskadet hjem!

Ingunn, i soffan 17,04, 09,26

Saturday, April 15, 2006

Da er det gjort - operasjonen i boks

I går formiddag ble jeg så frustrert over enda en utsettelse av operasjon, at jeg fikk snakke med legen. Fikk vite at de hadde en frist på seg til to uker etter bruddet - som skjedde 10. april, med operasjon. Ja, ja tenkte jeg - blir vel her til den 24. da, for nå ryr alle skadde påsketurister inn. Håndbrudd er nemlig lavest prioritert. Vel, jeg slo meg til ro - og entret det eneste evenementet på sykehuset langfredag - langfredagsgudstjeneste. Har jeg aldri vært på før. Dystert. Tomme lysesstaker skulle betone dysterheten, og presten leste fra Markusev., om Jesu siste timer.
men interessant. 5 personer med presten.

Så midt under prekenen kommer en sykepleier og henter meg - jeg skal opreres med en gang, fikk smette imellom. Ble gjort sent på kvelden og gikk fint, men dagen i dag har vært fæl. Har reagert på narkosen og morfinen og ligget å kastet opp fram til nå i ettermiddag.
men etter en kopp buljong nå har formen rettet seg sakte men sikkert.

Det ryr inn ja, vi er fire på rommet og jeg lurer på når jeg blir skrevet ut...ikke enkelt å greie seg aleine med ei hånd, trening, trening, trening. Skal ha gipsen i 6 uker, men håper jeg kan jobbe litt for det. Skriver jo med en finger ser dere, og hodet er like tullerusk som vanlig :-)

Nå skal jeg prøve å få inn dagsrevyen på pc-en.

Vi - jeg og ungene - har utsatt påskeaften med lammelår og spill til jeg kommer hjem.

Ingunn, st.olav a5, 1504 18.55

Friday, April 14, 2006

Til alle som går og har gått motbakker i livet

Sti`n te verdens ende (av Margaret Skjelbred)

Vi syns vi kunne se te verdens ende
og visste åssen åra ville bli,
da livet plutslig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kanter;
da sa du stille: Vi kan klatre vi.
Vi følte kronglesti`n langs bratte stupet
og ingen av oss torde se i djupet.

Nå har vi følt den bratte trange stien
med stup på siene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveieien der de går
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri
og kronglesti`n vår har blitt veldig vår.
Det var den sti`n vi fikk, det hjælper ikke
å følge andres glatte vei med blikket

Og vi har lært å ikke sture over
den rette veiens rike blomsterflor;
for det gror blomster også langs med sti`n vår
og gleden over dem er like stor;
ja kanskje større, for de er så sjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant visne blaer,
men dufter ekstra sterkt på fine da`er.

La gå at det kan komma vonde tier
da sti`n vår kjennas vanskelig og bratt,
men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i ei sankthansnatt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når te verdens ende.

takk Eli!

Thursday, April 13, 2006

Jeg kan ikke dy meg: Ulikhetene i samfunnet øker - "de som har skal få"

Ble fristet til en politisk ytring, mest om skolen, men det gjelder jo også alle sider av samfunnet.

Min påstand er at den norske skolen skaper ulikhet. Dette viser også forskning hvis vi sammenligner oss med Finland og Island og også svenskene. Hvor godt norske 15-åringer leser er mye mer avhengig av foreldrenes utdanning hos oss enn i nabolandene!!!. Og betydningen av sosioøkonomisk bakgrunn (foreldrenes utdannelse, klassebakgrunn og kulturelle kapital) øker fort i Norge. Allerede i min spede politiske ungdom visste vi dette: Barn fra hjem med mange bøker i bokhylla har mye større sjanse for å gjøre det bra på skolen enn barn som kommer fra hjem med få bøker. De kan flere ord når de begynner på skolen, de kan "kodene" på skolen. Skolen ligner mer på "hjemme" for disse elevene. Pedagogen Gunn Imsen har sagt at skolen er laget for en gjennomsnittselev som ikke finnes, jo sant det, men noen ligger nærmere gjennomsnittet enn andre.

Dette handler jo også om skolen: Skolen skal gjøre elevene til "gagns mennesker" - til gagns for hvem, jo for samfunnet.

Men hvem bestemmer hva som er de "riktige" ferdighetene å ha i samfunnet? De dominerende i samfunnet bruker språket i produksjonen av tale- og tankemønstre. Dette er noe de dominerende gruppene finner "naturlig" for seg. (jfr Bourdieus doxa - heterodoxa-diskusjon). Samtidig finner de dominerte det i alt for liten grad nødvendig å stille spørsmål ved dominansen, fordi tilstanden er nøytralisert som en "naturlig sosial orden". Dette finner vi igjen i skolen, i kunsten, i hva som er fin musikk, hva som er en bra blog?
. Noen har DEFINISJONSMAKTEN.
For å ha sagt det: heldigvis er det noen som opponerer, men det KOSTER, alle vil vi at det skal gå våre barn vel, men kostnadene kan bli svært høye!

Kan vi komme dit at skolen har ambisjoner på alle barns vegne, uavhengig av sosial bakgrunn eller at noen barn har andre ferdigheter enn det som skolen automatisk etterspør? De som ligger et stykke fra gjennomsnittet på pluss-sida sånn etter som hvilke øyne som ser?
Inkluderende skole og at alle skal ha rett til tilpasset opplæring er nok en stor utfordring for de fleste skoler.

Ingunn, st.olav, 13.04, 19.55

Så ble det påskelosji uten kost...

Ja nå harjeg vært innlagt her på A5 siden tirsdag formiddag, fordi de må operere hånda mi. Jominnsann! Så enkelt var det ikke. Jeg ble satt på fasting, så da jeg hadde fastet til rundt midnatt ble jeg strøket pga akuttoperasjoner. Fikk ikke reise hjem, to brødskiver klokka 01.00, så ny faste i tilfelle operasjon onsdag morgen/formiddag. Ja,ja tenkte jeg. Ikke akkurat den påska jeg hadde tenkt nei - kanskje en liten fastekur er bra?.

Nå er det skjærtorsdag klokka er14.00. Jeg faster og er satt opp for operasjon i kveld (hvis det ikke skjer noe - f.eks går lårhalsbrudd foran meg i køen). Sykehus er jo kjedelig, men jeg er jo tross alt heldig som ikke har en alvorlig sykdom. Og de som jobber her er engler. Stort rom alene har jeg også, det er lite pasienter her i påska. HVIS det blir operasjon i kveld får jeg kanskje reise hjem i morra - den som lever får se. Ungene er hjemme og passer hundene, og Mari har pynta hus og vaska - og Lina har hjulpet til :-)- Jeg SKAL hjem til påskelam lørdagskvelden! Hvis ikke får vi utsette påskeaften! Fikk ikke kjøpt påskerødvin heller :-(...

Det er ikke alt man rår over nei; nå blir jeg tvunget til å sykmelde meg en stund. grrrrrrrrrr! Skal operere inn stålplater, og gruer meg litt til bedøvelsen går ut - får narkose. De beholder meg nok en stund etterpå.

Utrolig hvor fort man blir vant med å bruke ei hånd - men mye er vanskelig: kniv og gaffel, glidelåser osv..

Skal gå med gips i 6-7 uker, så det blir jo mesteparten av mai også. Håper mange kommer nå - æ treng hjælp :-) neida, bare tulla.

Vart itj nå skigåing nei, men du verden så mye jeg har fått lest (det var løgn), gått i aviser, for har så vondt. Forbaska pinex hjelper ikke!

Det er strålende sol her nå. Jeg har utsikt over hele byåsen, halve Ila og fosenalpene.

Solong - skal gi rapport hvis det blir operasjon!

ingunn, adresse st.olav, a5

Har fått koselig brev fra Titirat med bilde - blir så glad når jeg får brev :-)

Fått mange koselige hilsener på mail også. Fasttlf her er73863318. Pc-en går det egentlig ikke an å bruke her i den gamle høyblokka - men en sykepleier og jeg fant et trådløst nett (offentlig). Supert!

Tuesday, April 11, 2006

påskestart med bismak..

Ikke for å sutre, men no har æ jævlig vondt - og det på grunn av ei katt!
Gikk jo tur med biskene i går ettermiddag, da - vanligvis fredelig. Så skjer det: Nikki får øye på ei katt og skjener ut som et prosjektil, med meg hengende etter, voldsomt rykk og jeg tar meg for med venstrehånda når jeg faller. Så vondt! og hovner opp.. Så det bars ned på skaden; joda brukket håndledd og ut av stilling. Jeg sitter her gipset og har vondt (sutre). Skal avgjøres om jeg skal opereres iformiddag..

Ja, det blir nok ei påske uten store fysiske utskeielser - tenker at der får jeg fordi jeg har vært for hovmodig og skal klare alt...

Neida, verden står jo tydeligvis til påske lell da - men må ha hjelp med hunder og praktiske ting ei stund ja. Sitter og skriver med ei hånd, det går bra det :-). Flaks at det skjedde mens både Mari og Martin var innom, så jeg fikk skyss fram og tilbake til sykehuset. Mari blir her noen dager og det er jo fint.

Har plukka kvister som vi skal pynte med den tradisjonelle 10-15 år gamle påskepynten. Så må det vel kjøpes et lammelår. Joda, det går nok bra, men så eitrendes irriterende.....Så er det jo likevel en liten ting hvis jeg tar på meg perspektivbrillene.

Fortsettelse følger i neste utgave av sutreposten...

Sunday, April 09, 2006

Hufsa - angsten

Lørdagen ble jeg innhentet av Hufsa - angsten. Har kjørt meg selv for hardt, og ikke tort å kjent på det vanskelige. Da hoper det seg opp hos meg, og så kommer den - ja angsten - det er den som kommer. Det er umulig å forklare hvordan det føles for den som ikke har vært der. Hva er du redd for da?, sier noen. Jeg er ikke redd for en spesiell ting, jeg er ikke redd for noe. Jeg blir fanget av angsten, den kryper seg innpå meg umerkelig, til den griper om seg så hele jeg omsluttes av et knugende helvete. Knyttneve i magen og spasmer i bein og armer. Hver åndedrag må være gjennomtenkt. Jeg klarer ikke å sitte, jeg klarer ikke å ligge, jeg klarer ikke å gå. Til slutt blir jeg liggende i fosterstilling og bare være i helvetet. Det kan vare 2 timer, det kan vare mange timer. Er jeg "heldig" går angsten etterhvert over i utmattelse, slik at jeg halvsover. Det var det som skjedde i går....

Nå møter jeg søndagen i relativt god form. Har vært ute en morgentur, Ser ut til å bli en godværsdag. Håper jeg klarer å nyte den. Angst for angsten er der, Har prøvd tankefeltterapi. Det har nok noe for seg i denne "etter-anfalls-situasjonen", men har ingen virkning når jeg blir innhentet på en sånn måte som i går kveld. Da er det kommet for langt, uten at jeg har vært bevisst det. Jeg er ikke flink nok til å bare VÆRE i meg selv, det merket jeg når vi hadde avspenningsøvelser på Røros. Tankene mine sprang både timer og dager fram i tid, jeg klarte ikke å være i nuet. Jeg må trene, trene, trene på avspenning. Virker uoverkommelig nå.

Jeg er sliten nå....

Lina ligger og sover her med Nikki oppå dyna.
Gleder meg til en god ettermiddag. Mari kommer, vi har tenkt å spille spill - kort eller singstar. Vi tre.

Saturday, April 08, 2006

Smalhanshelg

Fredag ettermiddag ble bra - besøk på STOLT sammen med Betty - flott plass, med interessant historie. Og så hyggelig å få en lang god prat med Betty. Snille Betty kjørte meg hjem også, etter godt traktement med to kopper spennende kaffe.

Rolig fredag kveld, og rolig lørdag - men kreativt fordi jeg er så blakk - lønn på mandag. Har trålet skap og fryser, det står nok til liv.....men kjedelig ja!

Nå har det tina på platten min, så i morra skal jeg spyle bort vinteren hvis det er fint vær. Har plukket noen kvister og får vel ta fram litt påskepynt. Det blir hjemmepåske og arbeid mandag og tirsdag. Så får vi se om det kanskje blir en tur ned til sjøen for å møte våren i løpet av den stille uka. Snø begynner jeg å få nok av..

Nå innser jeg hvor avhengig jeg er av Martin. Det irriterer meg. Han har bestemt seg for å gjøre seg utilgjengelig når han ikke er på arbeid. Bokstavelig talt har han slengt mobiltelefonen i veggen...Han er opptatt av strålingsfare, sier han. Vel det er jo hans rett det, men det får faktisk konsekvenser! Jeg har to hunder som jeg forventer litt bistand med - de er ikke mitt ansvar alene. Men nå blir jeg helt bundet: Han tar påskeferie og har ikke telefon så jeg kan ringe for å be ham ta seg av hundene nå og da. Problematisk for Mari og Lina også selvfølgelig. Han får ihvertfall demonstrert at han er etterpurt....det var kanskje meningen.

Så er jeg ikke så selvstendig som jeg skulle ønske....men må jo lære åleve med at jeg er alene. Utfordringen er å lage nye relasjoner og hoppe uti det med trening og andre hobbier. Jeg har jo så lyst til å synge også...

Nei, dette ble vel litt mye syting. Skal lage meg lit middag: Kyllling og rosenkål med peppersaus (mager selvsagt), det blir forhåpentlig godt!

Ungene forventer same procedure as usual: Det vil si lammestek i løpet av påska, (og påskeegg)så spørs det hvor mange av de tre-fire jeg får samlet da....

Ingunn, lørdag kl.18.45

Friday, April 07, 2006

Siden det snart er påske - og grågåsa snart kommer: Her er gjessenes grunnkurs i lagarbeid




Gjessenes grunnkurs i lagarbeid : (glem fugleinfluensaen en liten stund..)

Når hver gås slår med vingene, skaper den et løft for gåsen bak seg.
Ved å fly i en V-formasjon kan flokken fly 71% lenger enn om hver fugl fløy alene.

Leksjon 1: Mennesker som strever etter å oppnå samme mål, når dem lettere om de gir hverandre drahjelp. Når en gås faller ut av formasjonen,merker den straks en høyere luftmotstand, og faller hurtig på plass igjen.

Leksjon2: Hold deg i formasjonen etter dem som skal i samme retning som deg. Når ledergåsen blir trett, tar en annen over.

Leksjon 3: Bytt på å lede og å gjøre den tunge jobben, ettersom vi mennesker, akkurat som gjessene, er avhengig av hverandre. Gjessene bak "honker" oppmuntrende på dem foran, med det formål å holde farten oppe.

Leksjon 4: Når en gås blir syk eller skadet, faller to andre gjess straks ut av formasjonen for å bekytte eller hjelpe den syke. De blir hos den til gåsen kan fly igjen, eller til den dør. Deretter letter de og søker opp sin flokk.

Leksjon 5: Hvis vi hadde hatt samme forstand som gjessene, ville vi alltid støttet hverandre !

Ha ei riktig god påske!

Ingunn 070406 19.31

Til Linamor i respekt for dine mange ressurser!

Jeg kan aldri bli flyver, men jeg kan likevel fly

Like høyt og langt

som alle andre!

Bare mine medmenneskers fordommer og
tradisjonell tankegang fra de som skal hjelpe
meg med å finne min plass i samfunnet kan
lenke meg fast og holde meg nede!

Thursday, April 06, 2006










Vincent van Gogh: Starry Night

In the middle of the night
I go walking in my sleep
Through the valley of fear
To a river so deep
And I've been searching for something
Taken out of my soul
Something I would never lose
Something somebody stole...."
**BILLY JOEL: "The River Of Dreams"

Det rusler og det går...og det tusler og det tasler

Hærregud - e det itj bare sas/braathens som streike - for et j. . trægt nætt.

Oops det var dagens utbrudd. Fint vær er det, og dørstokkmila har fått noen ekstra centimeter likevel - vafför det då?

Sliten sjø - og ikke så fornøyd med mæ sjøl. Hadde jo så fint tilbud gjennom arbeidsplassen med en time trening og en time basseng i arbeidstida - og så har jeg ikke klart å prioritere. Har booka meg bort, og må bare si det fra meg denne omgang. Jeg må gå på kurs først jeg, (hører dere) for å lære å prioritere og skjerme det som er bra for meg. Nå er jeg sint på meg sjøl!

Noe skjer: dere så brevet jeg skrev til de ansvarlige for hjelpetilbudet rundt Lina?
Nå fra denne uka har hun fått tilbud om en-til-en undervisning tre ganger i uka på Lianvatnet skole i naturfag, norsk og matematikk. Det er bra!

Og de er inneforstått med at hun ikke alltid klarer å møte (det begynner 09.30) og skal legge opp en individuell plan for det (som jeg har etterlyst i tre år...og som G.Schønning ikke klarte)
Jeg ble så glad :-).

Lina har vært her fra i går kveld, men har dratt på trening på 3-t med tante nå. Men hun fikk pakke fra meg, en fin kopp med tulipaner på og litt fine penner /tusjer. Det neste nå er å få de ansvarlige til å purre på Hjelpemiddelsentralen så hun får det utstyret hun trenger pga synshemmingen.

Hun ringte meg på jobben i to-tida da hun våknet, og var veldig fortvilt for at hun ikke hadde kommet seg opp til skolen som begynte halvti. Da hadde vi på tre vekkerklokker pluss at det kom noen for å hente henne som hadde kimt på døra og hundene bjeffet helt sikkert......Men det kommer nye sjanser over påske. De som skal vekke/bringe må få nøkkel ihvertfall.
Det viktige er at dette blir en mestringsopplevelse...

Har vervet Lina til en lydbokklubb og fått fin vervepremie
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/side.do?rom=AK&dokId=511130, se bildet av det flotte serviset nede til venstre!
Det må da noen komme å prøve i mai!!!

Kan dere ikke prøve å bestemme dere i påska nå, både Betty og jeg har overnattingsplasser, programmet er foreløpig Stolt, så skal vi klappe for Anniken og prisutdeling, så vil vi vel på solsiden hvis det er finvær. Så er kvelden åpen. For dem som har tid til å være til lørdag kan jeg friste med deilig lunsj hos meg før vi tar oss en bytur.

Skal ha et kaffe-møte med Betty på Stolt i morra. Kom med innspill.

torsdag, 18,50 Ingunn

Monday, April 03, 2006

Ny uke - den kloke mannen og hyggelig ettermiddag, med skumle planer ... :-)


Har vært hos den kloke mannen i dag. Han har ikke pc og ikke internett-tilgang. Vanligvis snakker vi - jeg får snakket ut - og han stiller gode , ofte provoserende spørsmål. Jeg trenger den kloke mannen.
I dag hadde jeg med meg utskrift av bloggen min - de siste 30 sidene...Det fikk han med seg som påskelektyre :-)...
Så får vi se over påske hva slags kommentarer jeg får......

Min svigerfar har vært på telefonen flere ganger i løpet av helga. Det ender i sinneutbrudd og store frustrasjoner hos meg, Han trår inn i mine sirkler!!
Jeg leter etter støtte, Martin forsvarer sin far (hadde vel ikke forventet annet). Men at de ikke forstår mine bekymringer for Lina er meg sprett ubegripelig!

Er det jeg som er urimelig - har min 18 år gamle datter som har alt for mye å stri med, godt av å bli dratt inn i denne prosessen??? Og det fordi min svigerfar vil ha oppreisning for sitt eget ego!! Har jeg ikke lov å være bekymret over mine egne reaksjoner og de konsekvensene jeg får av dette? Jeg tror faktisk mitt helbred er viktig også for mine barns liv ohg levned.
(Huff, der tok sinnet overhånd)

Vel, dagen har slett ikke vært så verst (fikk inn et lite forskudd), smalhansmåned dette (også). Så hadde jeg en koselig ettermiddag på Jordbærpikene sammen med Berit sånn rett etter jobb, ypperlig! Wok og vattn og kaffe :-) ..og masse god samtale.

Jeg er egentlig ikke langt nede nå, våren virker, jeg får lyst til å få noe til å gro.
Dette skal jeg ihvertfall gjøre:

  1. Hvitløk er sunt og vi bør øke inntaket (sies det). Jeg har fått råd om å sette hvtløk i en potte på kjøkkenbenken. Da vokser det raskt opp "gressløk" som smaker herlig: Mindre skarp enn vanlig gressløk. Kan brukes som vanlig gressløk, f.eks i cottage cheese sammen med litt kefir eller et par spiseskjeer yoghurt naturell. Godt på knekkebrød!
  2. Det du gjør er å plante feddene i en vanlig potte med blomsterjord (du kan bruke melkekartonger, tomme yoghurt/rømmebegre eleler lignende selvfølgelig - husk å lag hull i bunnen. La feddene stå tett, men ikke helt inntil hverandre. Sett dem med en butte enden ned og spisssen opp, sånn at spissen kommer et par cm under jordoverflaten
  3. Vann godt og trekk gjerne plast over potta til løken spirer. Denne gressløken steller seg selv - men den liker litt urtete innimellom (f.eks ryllik og salvie). Gjør du dette ca hver 14. dag vil du ha jevn forsyning av hvitløksgress hele året. Good luck! Husk at de trenger lys!

(dette er ikke for å fordrive enkelte ubehagelige ting...bøh!)

Saturday, April 01, 2006

lørdagen og dilemmaet

Våkna tidlig som vanlig. Har tatt det verste av rengjøring - det fører en del med seg å ha to hunder som slipper vinterpelsen. Våren er i anmars!! :-). Kvistene har lange rakler i vinduskarmen.

Det er skiskytter-NM her på stadion rett i nærheten, hører speakeren godt inn verandadøra, men Nikki er skuddredd....så det får holde med lyden på avstand.

Det har vært snødrev, men nå kommer sola. Skal finne et ullpledd bestemor har strikket og ta første kaffekoppen ute på verandaen med avisa. Nå når det går mot vår får jeg faktisk litt ekstra energi. Har lyst til å male stua/kjøkkenveggene. De er varmgule nå - jeg vil ha noe lysere. Så vil jeg ha staffeli og farger! Jeg vil male!
Hmmm....gjør jeg ikke noe med kreativiteten min, så gjør jeg noe annet...

Dilemmaet mitt er dette: Vi er en liten familie. Anne Grete og jeg har gjennomgått mye. Vi har ikke foreldre i live. Hun er miljøarbeider for min funksjonshemmede datter + jobb i barnehage. Jeg har familiehunden (Nikki 11) + den hunden faren vår kjøpte da han ble enkemann og kreftsyk i 1991 - døde kort tid etter. Tino, 14 ogethalvtår er tibetansk spaniel (i god form fysisk).
A.G. har to barn som jeg er veldig glad i! Den yngste, S., viser seg å være allergisk. Det begrenser samværet og er en av grunnene til at jeg vil avslutte hundeholdet - og så er det vanskelig fordi de (hundene) er alene 8-12-13 timer mens jeg er på jobb.
Men: Dette er en forferdelig situasjon for Lina som elsker hundene, og spesielt Nikki. Jeg får kniven på strupen, ......det siste jeg vil er å gjøre livet vanskeligere for Lina.
Nikki hadde vært skranten lenge - magen slo seg vrang. Omsider kom hun til dyrlegen,
Martin kjørte -Lina var med inn. Så sier dyrlegen at Nikki er en fin gammel dame i ganske god form, hun får medisin - som virker!
Argumentene mine faller til jorda døde som gråstein! (Og ja:Jeg er veldig glad i hunden).
Det kommer meg et sosiologisk begrep i hu igjen: Krysspress - og kjærlighetskrysspress...

Har noen et godt råd?

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min tørste,
kom ikkje med himlen, når eg bed om ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjon,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.

Olav H, Hauge

Koss ska æ takkel herre no da??